" I dag reiser Karstein Bergseth fra Rendalen landet rundt og
snakker til Mattilsyn og bondelag om hvordan han, i en mørk periode
av sitt liv, endte som dyremishandler. Før venner berget ham fra den
komplette katastrofen.
AmbisiøsI 2003, med god landbruksutdanning, overtok Karstein
hjemmegården med 160 vinterfora sauer, skog og korn.
- Jeg hadde jobbet og spart nesten to millioner kroner, og
investerte i ny maskinpark, laget ambisiøs investeringsplan, økte
buskapen til 230 sauer, ble med i fylkesstyret i Bondelaget. Jeg var
veldig engasjert, kom i tidsklemma, tok snarveier i fôringen og fikk
lavere oppgjør for slaktet enn jeg hadde forventet.
Så måtte jeg låne mer og det gikk fint det ene året og det neste. Så
døde min støttespiller, far min, av kreft i 2004. Året etter fikk
jeg selv kreft og kjempet mot sykdommen i et år.
Alt gikk galt
- Det kostet dyrt. Jeg måtte leie hjelp på gården.
Seinhøsten 2006 toppet det seg. Karstein hentet ikke posten hver dag
og stuet vekk inkassovarslene. I fjøset lå det alltid silofôr til
dyrene, men vannrørene sprakk i frosten og ble ikke reparert.
Sauene ble tynne, mistet ulla. Noen døde.
- Skjønte du ikke selv at noe var galt? spurte rogalandsbøndene.
- Jo, men hodet mitt var så fullt av tanker. Største problemet var å
unngå at noen kom inn i fjøset. Jeg klarte å innbille mor mi noe om
en sjelden dyresjukdom slik at hun ikke kom inn i fjøset. Man blir
ram på å lyve og holde fasaden. Styrejobben i Hedmark bondelag gikk
fint mens dyra led i sauefjøset.
Redningen
En venn som kom overraskende inn i fjøset, ble redningen. Han ble
ikke rasende, snakket om vanlige ting en stund, før han sa: «Dette
skal jeg hjelpe deg med.»
Så fikk Karstein hjelp av flere, også kommunelege og psykolog.
- En venn samlet alle regninger og ordnet med banken. Selv tok jeg
alt det praktiske. "
|